Når en person ikke betaler sine forpliktelser, kan kreditor etter gitte bestemmelser kreve inn pengene direkte fra skyldnerens lønn eller trygd. Dette kalles utleggstrekk, og er et av de kraftigste virkemidlene kreditorer har for å sikre seg betaling.
Et utleggstrekk og påleggstrekk er i praksis det samme. Forskjellen ligger hovedsakelig i hvem som foretar trekket. Namsmannen bruker gjerne betegnelsen utleggstrekk, mens særnamsmenn ofte benytter påleggstrekk. Uansett betegnelse handler det om det samme: tvangstrekk i inntekt som følge av en utleggsforretning etter en forutgående lovbestemt prosess.
Namsmann eller namsfogd - hvem gjør hva?
Organiseringen av namsapparatet varierer fra sted til sted i Norge. I mange kommuner er det lensmannen som fungerer som namsmann. Her foregår namssakene sammen med politiets øvrige oppgaver, og lensmannen har fullmakt til å avholde utleggsforretninger.
I større byer og tettbygde strøk har man ofte valgt en annen organisering. Her samles namsfunksjonen i egne kontorer som kun arbeider med tvangsinndrivelse. Disse kalles namsfogdkontorer, og de som jobber der har tittelen namsfogd. Arbeidsoppgavene er de samme som hos namsmannen, men spesialiseringen gjør at de ofte har større kapasitet og kompetanse på området.
Uavhengig av organisering har både namsmann og namsfogd myndighet til å gjennomføre tvangsinndrivelse på vegne av kreditorer som har et rettskraftig grunnlag for sitt krav.
Særnamsmenn - spesialiserte innkrevere
Ved siden av det ordinære namsapparatet finnes det flere særnamsmenn som har inndrivelsesrett for bestemte typer krav. De mest kjente er Statens innkrevingssentral, som krever inn bøter og erstatninger. NAV Innkreving, som driver inn bidrag og andre ytelser.
Skatteetaten fungerer som særnamsmann for skatte- og avgiftskrav. Disse særnamsmennene har ofte direkte tilgang til å iverksette trekk uten å gå veien om den ordinære namsmyndigheten.
Særnamsmenn opererer etter egne regelverk tilpasset deres spesifikke kravtyper, men grunnprinsippene for tvangsinndrivelse er de samme som hos ordinær namsmyndighet.
Veien fra mislighold til utleggstrekk
Før en kreditor kan få utleggstrekk i skyldnerens lønn eller trygd, må flere forutsetninger være oppfylt. Prosessen starter alltid med at skyldneren misligholder sin betalingsforpliktelse.
Første steg er at kreditor må sende et varsel om tvangsfullbyrdelse og gi skyldneren rimelig tid til å betale, minimum 14 dager etter forfall. Normalt er det en periode med purring og inkassovarsel før dette, og gjerne hjelp fra et inkassobyrå i tillegg som har egne tidsfrister de må følge. Det er imidlertid viktig å merke seg at på et uomtvistet krav, så er det strengt tatt kun krav til et varsel om tvangsfullbyrdelse etter kravets forfall med en 14 dagers betalingsfrist, for at begjæring om utlegg kan sendes.
Dersom betaling uteblir, må kreditor skaffe seg et rettslig grunnlag for kravet. Dette kan være en dom, et forliksrådsvedtak, eller et annet tvangsgrunnlag som gir rett til tvangsinndrivelse. Et uomtvistet krav hvor det er sendt skyldner et skriftstykke (typisk faktura) er et tvangsgrunnlag i seg selv, men dersom skyldner tvister dette må det via forliksrådet dersom kravet ikke er sikret med et eksigibelt gjeldsbrev.
Med tvangsgrunnlag i hånd kan kreditor begjære utleggsforretning hos namsmannen. Namsmannen innkaller da skyldneren til utleggsforretning, hvor skyldnerens økonomiske situasjon kartlegges. Under forretningen undersøkes det om skyldneren har verdier det kan tas utlegg i.
Når utleggstrekk blir aktuelt
Dersom skyldneren ikke har tilstrekkelige verdier til å dekke kravet, men har fast inntekt fra arbeid eller trygd, kan namsmannen beslutte utleggstrekk. Dette innebærer at arbeidsgiveren eller trygdekontoret pålegges å holde tilbake en del av utbetalingen og overføre denne direkte til kreditor.
Størrelsen på trekket beregnes ut fra skyldnerens inntekt og forsørgelsessituasjon. Loven setter klare grenser for hvor mye som kan trekkes, slik at skyldneren beholder nok til livsopphold. Disse satsene justeres jevnlig og tar hensyn til både skyldnerens og eventuelle familiemedlemmers behov.
Arbeidsgiveren eller NAV som mottar pålegget om trekk, har plikt til å gjennomføre dette. De blir trekkpliktige og må sørge for at det månedlige beløpet overføres til namsmyndighetens konto.
Varighet og opphør av trekket
Et utleggstrekk varer normalt til hele kravet med renter og omkostninger er betalt, men ikke lenger enn 2 år av gangen. Trekket kan også opphøre dersom skyldnerens økonomiske situasjon endres vesentlig, for eksempel ved tap av arbeid eller vesentlig inntektsreduksjon.
Skyldneren har rett til å klage på trekkvedtaket dersom det mener det er gjort feil i saksbehandlingen eller beregningen. Klagefristen er normalt tre uker fra vedtaket ble mottatt. Det kan også begjæres endret ved endringer i inntekter eller utgifter hos skyldner så lenge denne ikke kan lastes for dette.
For skyldneren kan utleggstrekk oppleves som en tung belastning, både økonomisk og personlig. Samtidig sikrer ordningen at kreditorer får oppgjør for berettigede krav, noe som er viktig for tilliten i økonomiske transaksjoner.
Det er verdt å merke seg at utleggstrekk kun er ett av flere virkemidler i tvangsinndrivelsen. Andre alternativer kan være utleggspant i løsøre eller fast eiendom, eller i ytterste konsekvens tvangssalg. Hvilken fremgangsmåte som velges, avhenger av skyldnerens situasjon og verdier.
